Videre fremover

I løpet av 1970-årene ble det gjort flere rike olje og gass funn. Stortinget hadde tidligere satt en grense ved 62. breddegrad for prøveboringer. Så alt nord for den grenser var det ikke lov til å bore.

 

Tidligere hadde det ikke blitt påvist at oljeindustrien var miljøtruende. I 1977 var det en ukontrollert oljeutblåsning som varte i 8 dager. Det ble mye oljesøl og Norge ble nødt til å forbedre oljevernberedskapet.

 

Det å jobbe på en oljeplattform var et ganske farlig yrke. En ulykke i 1980 var en påminnelse over dette. Oljeplattformen Alexander Kjelland kollapset og 123 personer omkom. Dette hindret ikke folk med å fortsettelsen på å lete etter det svarte gullet.

I løpet av 80-tallet ble det boret nord for 62. breddegrad der fant de mer olje.

 

Det å arbeide med oljeinstallasjoner under vann i dypet var en risikofylt oppgave. Arbeiderne pådro seg skader og de ønsket erstatninger. De mente også at arbeidsmiljøet var for dårlig og sikkerheten var mangelfull.

 

Oljevirksomheten brakte med seg mange gode fordeler for Norge. Det styrket økonomien og det brakte med seg arbeidsplasser.  Norge var veldig iverig på å lære seg kunnskapen og teknologien. Det tokk ikke lang tid før Norge blant de fremste innen oljevirksomhet til havs.

Byen Stavanger vokste frem. Hele byen ble modernisert og gjort om sånn at den kunne ta i mot all råoljen som ble pumpet ut. Det kom amerikanere, flere norske familier som ville starte et nytt liv.